Skip to main content
Home » Destinasjon Norge » Overnatting som gir deg «wow-feeling»
Sponset

I all hemmelighet bygde Kjartan en tretopphytte hvor han skulle fri til kjæresten. I dag har paret fire hytter som fylles med besøkende fra hele verden og er fullbooket nesten hver eneste natt.

Da Kjartan møtte Sally under et bryllup i Australia i 2014, ble det starten på et helt spesielt eventyr:

– Jeg fikk umiddelbart et godt øye til henne, og allerede i bryllupet ble vi sittende å snakke om filmen «The Bucket List». Den handler om ting du vil gjøre før du dør. Etter å ha snakket om filmen skrev vi hver vår liste som vi viste hverandre. På min liste sto det blant annet at jeg hadde lyst til å bygge en tretopphytte – på hennes sto det at hun hadde lyst til å bo i en tretopphytte, forteller Kjartan Aano, som er daglig leder i Woodnest.

Kort fortalt holdt Kjartan og Sally kontakten, og da hun kom på besøk til ham i Odda i 2016 fridde han til henne i en trehytte han hadde bygget selv, i en tretopp, ti meter over bakken.

– Egentlig var jeg litt småflau over at jeg hadde brukt så mye tid og energi på å bygge en hytte som 30-åring, men ble bare møtt med godord om hytta. Den var forholdvis enkel, allikevel så den veldig kul ut. I vårt eget bryllup ble det snakket mye om hytta og flere ville gjerne besøke den. Oppmerksomheten vi fikk var så stor at tanken om at dette kunne være en forretningsidé var født, fortsetter han.

Som en kongle i treet

Etter langvarige prosesser, som innebar å befare aktuelle og uaktuelle områder, få tillatelser fra grunneiere, gjennomføre søknadsprosesser, utredninger og innhenting av skredrapporter, sto de to første Woodnest-hyttene klare i 2020, de to neste et par år senere.

– Tanken var å skape små intime hytter der du kan bo beskyttet som i et rede. Ja, egentlig ønsket vi å gjenskape vårt eget lille kjærlighetsrede, derfor kaller vi hyttene for Woodnest. Samtidig ønsket vi også å lage dem så spektakulære at de som besøker hyttene får en skikkelig wow-følelse, av både helt spesiell arkitektur og en fantastisk utsikt.

Foto: Albert Heisler

Felles for de fire hyttene er at de nærmest «henger» som kongler i trærne høyt over bakken. Siden hyttene er kledd med shingel på utsiden, tusenvis av små trestykker på samme måte som på stavkirker, forsterkes inntrykket av at man bor inni en kongle. Hyttene har store panoramavinduer, dermed føler du deg nesten i ett med naturen når du bor der og kan skue utover Hardangerfjorden. Hyttene er på rundt 14,5 kvadratmeter, har innlagt strøm, vann, avløp, fiber, et lite kjøkken med kokemuligheter og kjøleskap, sittegruppe, seng med verdens fineste utsikt, samt baderom med dusj og toalett. To av hyttene er også utstyrt med badekar, samt en seng som senker seg ned fra taket.

Det eneste du trenger å ta med deg er tannbørsten, god mat og kanskje noe godt i glasset. Resten finner du på hytta. Kjøkkenet har også en grunnutrustning med kaffe, te, salt, pepper, sukker, olje og sånne ting så du slipper å ta med absolutt alt, forklarer Kjartan.

Hvem passer det for?

Det er flest unge par som bestiller overnatting i Woodnest, mange av dem har spesielle ønsker for eksempel om de trenger hjelp til noe hvis de skal fri eller gjøre andre romantiske ting.

– Slike ting liker vi veldig godt å hjelpe gjestene våre med. Det er liksom i vår ånd.

Men selv om det er flest unge par, er det også mange eldre som kommer. Ofte har de fått oppholdet i gave som en fin og minnerik opplevelse. For å komme frem til hyttene må man følge en ganske bratt sti og belage seg på en tur som kan ta nærmere en halvtime.

– For de fleste nordmenn er turen opp nesten aldri noe problem. Verre er det med amerikanere som ikke vet hva de kommer til og har med seg trillekoffert, smiler Kjartan.

– Tilbudet vårt har blitt utrolig populært og det har stort sett vært fullt her hver dag i tre år. Folk reiser ens ærend for å bo her, som med noen gjester som kom tur-retur fra Saudi Arabia for å bo i Woodnest noen dager. Det er utrolig artig, men hvis du ønsker å bo hos oss må du bestille god tid i forveien, avslutter Kjartan Aano.

Av Tom Backe

Next article