Home » Destinasjon Norge » Topptur på Vatnahalsen
Sponset

Vatnahalsen er ulikt noe annet sted, som om et lite stykke sveitsiske alper, kanadiske Revelstoke og japanske Honshu en gang i forrige århundre ble fraktet til toppen av Flåmsdalen og smeltet sammen til et norsk toppturmekka.

Dagen begynner tidlig med frokost i hotellets restaurant klokken 07.00. Stemningen er rolig og avventende, et par andre små grupper dukker opp etter hvert. Vinterdagen har såvidt begynt å lysne og lar oss skue utover Skarvheimen gjennom panoramavinduene. Matpakker smøres, rutevalg diskuteres, navn på topper deles over bordet: Bleienuten, Urdshovd, Broksnosi.

Vi bestemmer oss for å begynne dagen med en rolig oppstigning mot Broksnosi. En halvtime senere spenner vi på oss skiene utenfor hotelldøren og setter kursen mot den 1555 meter høye toppen som ligger rett over hotellet. Snøen er tørr og lett, den har satt seg fint etter forrige snøfall et par dager tidligere. I behagelig tempo passerer vi hotellets gamle skitrekk, som ble vekket til live igjen i 2017 til barnefamilienes store glede. Deretter får vi opp pulsen i skogsterrenget før vi passerer de karakteristiske skredgjerdene som beskytter Bergensbanen langt der nede.

Nordens St. Moritz

Vatnahalsen var i gamledager kjent som Nordens St. Moritz. Kallenavnet dukket opp i første del av 1900-tallet, den gang europeere valfartet til dette vinterparadiset for å bedrive vintersport i skjørt og hatt. Den gang, som nå, er hotellet kun tilgjengelig via tog. Bergensbanen til Myrdal, deretter en kort tur med Flåmsbana til Vatnahalsen stasjon, 50 meter fra hotellets entré.

Blant toppturentusiaster er Vatnahalsen (820 meter over havet) kjent for sin gode snø. Området ligger helt vest i Skarvheimen der de vestlige og østlige værsystemer møtes, noe som gjør det til et snøsikkert område gjennom hele vinteren. Litt øst for Vatnahalsen ligger isbreen Storeskavlen som sørger for å holde snøen i området stabilt kjølig. I terrenget rundt hotellet finnes nedkjøringer i alle himmelretninger, noe som gir muligheter for bra skikjøring under de fleste vær- og snøforhold. Her finnes åpne flanker, leken skog og bratte renner. Effektive oppstigninger og lange nedkjøringer er stikkord for området, og all skikjøring er rett ut av døra fra hotellet.

Urørt pudder

Det skaper en egenstemning når området kun er tilgjengelig med tog, og det er lite som slår følelsen av å stå på toppen som dagens første turfølge. Bortsett fra dagens første nedkjøring, som er i gang få minutter etter at vi når toppen. Vi velger en smal innkjøring som raskt åpner seg i en bred, åpen side ned mot Myrdalen.«Bakdøra» blir den kalt. Skaren vi traff på toppen av fjellet erstattes av dyp nysnø, det føles trygt å slippe bremsen og legge seg ut i lange svinger inn mot fjellveggen til høyre, før vi én etter én samles blant noen få, spredte trær i bunn av dalen.

Etter å ha delt noen uvanlig brede glis og fire striper Kvikk Lunsj, legger vi umiddelbart ut på dagens andre oppstigning. Målet er Urdshovd, toppen som ruver over Myrdalstasjon der Bergensbanen møter Flåmsbana.

Fjellets ro

Turen opp tar en times tid i stille meditasjon. Det finnes ingenting å rekke, ingen andre grupper som puster oss i nakken, ingen mennesker i nærheten, bortsett fra enkelte forvillede reisende på Myrdal stasjon langt nede i dalen. Nærmeste bilvei er milevis unna. Det er bare å følge kroppens tempo, vel vitende om aten legendarisk nedkjøring venter oss på andre siden av fjellet.

Fra toppen av Urdshovd ligger både Skarvheimen og Flåmsdalen for våre føtter. Vi velger en nedkjøring på fjellets nordside. De første svingene går gjennom små renner forbi steinformasjoner som byr på leken kjøring. Deretter følger midtpartiet som er skapt for fart og lange, dype svinger, før vi passerer et lite platå og dykker ned i skogen.

Snøen er så bra at vi dropper den originale planen om å holde til høyre for å bevege oss tilbake mot hotellet, og heller fortsetter rett nedover de siste hundre meterne mot dalbunnen. Trærne blir tettere, snøen bittelitt tyngre, men ikke verre enn at vi kan holde farten oppe og ligge side om side nedover den siste delen av fjellet.

Vi staker oss gjennom dagens eneste transportetappe. Bak oss ligger 900 høydemetre med utsøkt frikjøring. Foran oss ligger Blomheller stasjon der Flåmsbana plukker oss opp og bringer oss tilbake til Vatnahalsen hotell. Det er fortsatt noen timer til det begynner å mørkne. Vi har tid til en tur til.

Turtips:

Tarven

Tarven er det mestbrukte skifjellet på Vatnahalsen. Den store sydvest-vendte bollen har ofte god snø, er lett tilgjengelig, og så godt som hele fjellet er under 30 grader bratt. Skli ned til Reinungavatnet, gå opp bekkedalen i nordenden av vannet, og ta nordøstover opp i Svartebotn. Nedkjøring samme vei.

Broksen

Flesteparten av nedkjøringene fra Broksfjellet er nordvendte og har således ofte tørr snø. Noen av linjene er litt brattere, mens andre – som for eksempel «Hotellfacen» ned i«Styvidalen» er relativt enkel cruising. Slipp deg halvveis ned til Reinungavatnet og ta til høyre ved den første hytta. Gå videre opp til den røde hytta ved Bergensbanen, og kryss skinnegangen over tunellen som ligger på venstre side av hytta. Ikke kryss sporet! Så er det bare å følge på opp mot skredsperrene og videre inn i Styvidalen. Toppen av Broksen nåes via «Bananen» som ligger på vestre side av «1400».

Urdshovd

Skifjellet med uendelige muligheter. Nedkjøringer i alle himmelretninger, mye artig terreng å kjøre på, og en legendarisk nedkjøring ned nordsiden til Kårdal stasjon. Turen opp går enten via Myrdalen og opp sommerruta, eller fra toppen av Myrdalsvingene og opp østsiden av Urdshovd til man kommer inn på flankene på nordsiden.

Hvordan komme hit?

Tog: Bergensbanen fra Oslo eller Bergen til Myrdal stasjon, og Flåmsbana én stasjon ned til Vatnahalsen stasjon. Merk at siste toget går fra Myrdal stasjon 18.00 på vinteren, og det er komplisert å komme seg til hotellet etter dette.

Bil: Kjør til Flåmstasjon og ta legendariske Flåmsbana opp til Vatnahalsen stasjon. Billetter kan med fordel kjøpes gjennom hotellet.

Nesta artikkel