– Det er slett ikke slik at alle mine barn har likt all slags mat. Spesielt har det vært utfordrende å få minstejenta til å spise variert og tørre å smake nye ting, sier Berit Nordstrand.

Hun er seksbarnsmor, lege, forfatter og blogger, i tillegg til å være mamma til seks barn i alderen 10 til 26 år. Fortsatt legger hun en daglig innsats i å få 10-åringen Mathea til å smake på – og like – nye smaker.

– Barn reagerer på både smak og konsistens, og har gjerne sterke meninger om hvordan de vil bli servert maten. Det er ingenting i veien med å leke litt med maten. Form brødskiven som et hjerte og gulrotskiven som en stjerne. La barnet dyppe brokkolien i sjokoladesaus, hvis det er det som må til for å vekke interessen for nye matvarer, sier Nordstrand.

Smaksvindu

Når barnet er mellom seks måneder og to år bør man introdusere så mange matvarer som mulig. Det er nemlig i denne alderen barnet er mest mottakelig for nye smaker. La barnet smake alt av sjømat og grønnsaker, ulike oster, syrnet melk og grovbrød av ulike kornsorter.  Lag pureer av  både grønnsaker og belgfrukt som erter, linser og bønner. Men fortvil ikke dersom smaksvinduet er synes ”lukket” og barnet ditt er å regne som kresent eller skeptisk til ny mat. Det finnes nemlig råd:

Premiering

For å få det kresne barnet interessert i mat anbefaler Nordstrand å innføre premiering. Det kan for eksempel være belønningssystemer, der barnet tildeles stjerner på en tavle etter hvert som det smaker nye ting. Når et visst antall stjerner er samlet opp kan barnet få en belønning i form av for eksempel kinobesøk eller en tur i svømmehallen. Tilpass premier etter barnets alder og interesser- nye klinkekuler, fotballkort, glansbilder og klistremerker er populære premier. Metoden kaller Nordstrand for ”fokusskift”.

– Å benytte barns konkurransevilje til å åpne for nye smaker er en lur ting. Her kan det gå sport i å smake nye smaker rundt middagsbordet. Vær også flink til å gi skryt når barnet smaker nye ting, råder Nordstrand.

En annen mulighet er å innføre ”dessertbrødskive”, som også er en form for premiering. Her kan du gjøre avtaler med barnet ditt om at en halv skive med leverpostei gir belønning i form av en halv skive med for eksempel honning eller syltetøy.

Er det vanskelig å få i barnet fisk eller grønt? Frist gjerne med dessert på menyen.

– Vi har nesten alltid dessert hjemme hos oss. Det kan være både smoothie, fruktsalat, bringebærsorbet, sjokolademousse, bær og en kule god is. Men vi serverer stort sett dessert som kveldskos slik at ikke selve middagen bare blir en forrett, forteller Nordstrand.

Nok grønnsaker?

Spiser barnet kun kjøttbitene og pirker i grønnsakene ? Server grønnsaker mens du tilbereder middagen, råder Nordstrand.

– Her i huset har vi pleid å servere for eksempel  staver av gulrot, agurk og  kålrot mens maten lages og barna er skrubbsultne. Da får jeg tilberedt middagen i fred, og barna har spist mye  av det de trenger å få i seg av grønt allerede før middag.

Bli fan av fisk

Reagerer barnet på fiskesmaken? Da kan det være at fisken ikke er fersk nok. Og har du prøvd med rå fisk? Mange barn som sier de ikke liker fisk, elsker nemlig sushi.

– Prøv deg frem med ulike fiskeslag, konsistenser og tilberedningsmetoder. Test ut både torskefilet og sashimi av laks. Plutselig har du et barn som ønsker seg torsk til middag.

Vår viktigste jodkilde er hvit fisk. Altfor mange barn, ammende og gravide spiser for lite av dette. Jod må til for god veskt, for stoffskiftehormoner og for utvikling av nervesystemet og hjernen.

– Hvis barnet blånekter å spise hvit fisk er det også lov å ”gjemme” litt rå torskefilet i en bringebærsmoothie. Barnet vil ikke merke det, og du kan vite at du har servert et næringsrikt måltid fullt av byggesteiner som gagner kroppen og helsen, sier seksbarnsmoren.

Berits beste tips:

Grønt: Ovnsbak rotgrønnsaker og krydre med kjente smaker. Barn er ofte glad i pizza. Oregano på ovnsbakte grønnsaker kan gjøre terskelen for å smake og like disse mye lavere.

Korn, nøtter og linfrø: Reagerer barnet på frø i brødet? Knus frø og nøtter med stavmikseren eller i en foddprosessor og rør ”melet” inn i havregrøten eller i brøddeigen.

Brød: Liker ikke barnet grovt brød? Bak selv og øk grovhetsgraden sakte, men sikkert.

Gi tran hver dag hele året!

Egg er supert i matpakka, og inneholder masse viktige byggesteiner. Men velg økologisk!

Speltlomper: Lag wraps av speltlomper. Bruk for eksempel hummus og morrpølse som pålegg. Bytt ut pølsen med paprika og vårløk om du er vegetar.

Lag ”grønne” smoothies: Ha spinat, ingefær, sitron eller grønnkål i fruktsmoothien.

Gi aldri opp å få barnet til å smake nye matvarer! Tar du barnet med i matlagingen så øker sjansen for at barnet vil smake sin egen rett. Snakk med barnet om smaker, grønnsaksfarger og hva råvarene gjør i kroppen. Min bok ”Sukkerkok i hodet” er flott drahjelp. Masse lykke til!