Av Anne Mari Lo

Vittig og gjenkjennbart beretter Lene om sammenstøtene hjemme i byen, og om fjellene som trekker Naturmannen bort fra henne.

Randoneeski og stisykling

I Skåbu bestiger Naturmannen toppene og kjører ned igjen på randoneeski. Han elsker turene til Jotunheimtindene. Lene er også blitt glad i naturen.

– Skåbu er et eldorado for stisykling, sier hun lidenskapelig. Hun går turer til fots eller i de køfrie skiløypene 1000 moh. Tilbake på hytta skriver hun drivende godt i bare superundertøyet.

Stille ro

Boka har også alvorlige sider, der Lene forteller bunnløst ærlig om hvordan hun ladet seg opp igjen på hytta. Etter å ha gått helt tom. Imens gikk mannen utallige mil med Naturbarnet deres i pulk. I ren og klar luft. Lene kom sterkt tilbake. Best skriver hun i Skåbu.

– Stillhet. Ro. Her får jeg ikke for mange inntrykk utenfra. Jeg opplever renselse. Nullstiller den kreative hjernen min.

Flere kunstnere arbeider i Skåbu. Mange andre jobber også på hytta; mer effektivt og uforstyrret, med gode pauser i naturen.

- Hvordan skiller Skåbu seg fra andre hyttesteder?

– Skåbu har autentisitet. Dere har ikke falt for fristelsen til å kommersialisere stedet, slår Lene fast, før hun utbryter: – Nei til alpinanlegg!

Det er ingen planer om alpinanlegg her. De som er ute etter høy partyfaktor bør heller ikke bygge hytte i Skåbu. Peer Gynt på Gålå er derimot nær.

Underordnet naturen

Skåbu Fjellgrend verner om naturen mellom hyttene. Med naturens egne farger går de stilrene hyttene i ett med fjellandskapet.

Lene Julsen og familien er blitt en naturlig del av Skåbu. Som mange andre hyttefolk, har de glidd inn blant de fastboende i den ekte fjellbygda. I høstferien kan alle bryne seg på hverandre under Skåbu Fjellmaraton. Barna løper sin egen runde.